Stoiq
Hent

Epiktet Sitater

«Det er typisk for et dårlig opplært menneske å klandre andre for sin egen dårlige tilstand; for en som har begynt å bli opplært, å legge skylden på seg selv; og for en som er ferdig opplært, verken å klandre en annen eller seg selv.»
«Husk at det ikke er den som fornærmer deg eller slår deg, som krenker deg, men din oppfatning om at disse tingene er krenkende. Når noen altså irriterer deg, må du vite at det er din egen oppfatning som har irritert deg.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 20)
«Den uopplærtes ståsted og kjennetegn er dette: Han venter aldri gagn (fordel) eller skade fra seg selv, men fra ytre ting. Filosofens ståsted og kjennetegn er dette: Han venter all fordel og all skade fra seg selv.»
«Noen ting står i vår makt, andre ikke.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 1)
«Og det som står i vår makt, er av naturen fritt, ikke underlagt tvang eller hindring; men det som ikke står i vår makt, er svakt, slavisk, underlagt tvang og i andres makt.»
«Menneskene uroes ikke av de tingene som skjer, men av oppfatningene om tingene; døden er for eksempel ikke noe fryktelig, for da ville den også ha virket slik på Sokrates; for det er oppfatningen om døden, at den er fryktelig, som er det fryktelige.»
«Den som altså vil være fri, må verken ønske seg noe eller unngå noe som avhenger av andre; overholder han ikke denne regelen, må han være slave.»
«For dette er din plikt: å spille godt den rollen du har fått; men å velge rollen hører en annen til.»
«Du kan være uovervinnelig hvis du ikke går inn i noen kamp der det ikke står i din makt å vinne.»
«For hvis det godes vesen står i vår makt, vil verken misunnelse eller sjalusi ha plass i oss.»
«Og husk at hvis du holder fast ved de samme prinsippene, vil de som først gjorde narr av deg, siden beundre deg; men hvis du har latt deg overmanne av dem, vil du pådra deg dobbel latterliggjøring.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 22)
«Og hvem kan gi en annen det han ikke selv har?»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 24)
«Hvis jeg kan skaffe meg penger og samtidig holde meg beskjeden og trofast og storsinnet, så vis meg veien, og jeg skal skaffe meg dem.»
«Se ved enhver handling på det som kommer før, og det som følger etter; og gå så til handling.»
«For ulike mennesker er av naturen skapt for ulike ting.»
«Det er altså umulig for den som tror at han lider skade, å glede seg over det han tror er årsaken til skaden, slik det også er umulig å være fornøyd med selve skaden.»
«Foreskriv deg straks en viss karakter og en viss form, som du skal holde fast ved både når du er alene, og når du møter mennesker.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 33)
«Og la tausheten være hovedregelen, eller la bare det nødvendige bli sagt, og med få ord.»
«Når du skal møte noen, og særlig en av dem som regnes for å ha høyere rang, så still deg for øye hva Sokrates eller Zenon ville ha gjort under slike omstendigheter, og du vil ikke ha noen vanskeligheter med å bruke anledningen riktig.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 33)
«For er det ikke rett å gjøre det, så unngå å gjøre det; men er det rett, hvorfor frykter du da dem som med urette vil klandre deg?»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 35)
«Slik du, når du går omkring, passer på ikke å tråkke på en spiker eller forstue foten, slik skal du passe på ikke å skade din egen styrende evne; og hvis vi holder denne regelen i enhver handling, vil vi gå tryggere til verket.»
«Disse slutningene henger ikke sammen: Jeg er rikere enn du, altså er jeg bedre enn du; jeg er mer veltalende enn du, altså er jeg bedre enn du.»
«Og når noen sier til deg at du ikke vet noe, og du ikke blir ergerlig, da kan du være sikker på at du har begynt på arbeidet (filosofiens arbeid).»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 46)
«Og hva noen enn sier om deg, så bry deg ikke om det; for det er ikke din sak.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 50)
«Og hvis noe møysommelig eller behagelig eller ærefullt eller vanærende kommer i din vei, så husk at nå er kampen, nå er de olympiske leker, og at de ikke kan utsettes; og at det avhenger av ett eneste nederlag og én eneste gang du gir etter, om fremgangen går tapt eller blir bevart.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 50)
«Sykdom er en hindring for kroppen, men ikke for viljen, med mindre viljen selv velger det. Halthet er en hindring for beinet, men ikke for viljen.»
«Kall deg aldri filosof, og snakk ikke mye blant de uopplærte om teoremer (filosofiske regler, forskrifter); men gjør det som følger av dem. Si for eksempel ikke ved et gjestebud hvordan man bør spise, men spis slik du bør spise.»
«Kort sagt: Ser vi etter, vil vi finne at menneskedyret ikke pines av noe så mye som av det ufornuftige, og at det tvert imot ikke trekkes mot noe så mye som mot det fornuftige.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 2)
«En okse blir ikke til på et øyeblikk, og heller ikke et tappert menneske; vi må øve oss om vinteren for sommerens felttog og ikke kaste oss uoverlagt over det som ikke angår oss.»
«Hvis man kunne gi sitt samtykke til denne læren slik man burde, at vi alle på en særlig måte stammer fra Gud, og at Gud er far både til mennesker og guder, så tror jeg aldri man ville ha noen uedle eller lave tanker om seg selv.»
«Hvis nå dyden lover hell og sinnsro og lykke, er fremgangen mot dyden sikkert også fremgang mot hver av disse tingene.»
«Ut fra alt som er eller skjer i verden, er det lett å prise forsynet, dersom man har disse to egenskapene: evnen til å se hva som tilhører og hender alle personer og ting, og et takknemlig sinnelag.»
«Og hvorfor bekymrer jeg meg for noe som kan skje, hvis jeg har sjelsstorhet?»
«Men jeg skal vise deg at du har evner og midler til sjelsstorhet og mot; men vis du meg hvilke evner du har til å klandre og anklage.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 6)
«For hva er målet med å resonnere? Å slå fast sanne utsagn, å fjerne de falske og å holde samtykket tilbake overfor dem som ikke er klare.»
«Hvorfor er vi fortsatt late og forsømmelige og sløve, og hvorfor søker vi påskudd for ikke å arbeide og ikke være årvåkne i å dyrke vår fornuft?»
«Men vi tenker om oss selv som om vi bare var mager og tarmer og kjønnsorganer; vi frykter, vi begjærer; vi smigrer dem som kan hjelpe oss i disse sakene, og vi frykter dem også.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 9)
«Det vi altså finner å være på samme tid kjærlig og også i samsvar med fornuften, det erklærer vi trygt for rett og godt.»
«Og med ett ord: Verken døden eller eksil eller smerte eller noe slikt er årsaken til at vi gjør eller ikke gjør noe, men våre egne oppfatninger og vår vilje (δόγματα).»
«For fri er den for hvem alt skjer etter hans vilje, og som ingen kan hindre.»
«Det ville ikke være noe verdt å vite noe, om kunnskapen skulle tilpasses enhvers innfall.»
«Der man er mot sin vilje, der er man i fengsel.»
«For forstandens størrelse måles ikke i lengde og heller ikke i høyde, men i tanker.»
«Takker du ikke heller gudene for at de har latt deg stå over de tingene de ikke har lagt i din makt, og bare har gjort deg ansvarlig for dem som står i din makt?»
«Men hvis du er blitt satt i en slik høyere stilling, vil du da straks gjøre deg selv til tyrann? Vil du ikke huske hvem du er, og hvem du hersker over?»
«Når du så har lukket dørene og gjort det mørkt inne, så husk at du aldri må si at du er alene, for det er du ikke; Gud er der inne, og din skytsånd er der inne, og hvilket behov har de for lys for å se hva du gjør?»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 14)
«Kan noen hindre deg i å samtykke i sannheten? Ingen kan det.»
«Men, innvender du: ‘Hvis du stiller dødsfrykten foran meg, tvinger du meg.’ Nei, det er ikke det som stilles foran deg, som tvinger, men din oppfatning om at det er bedre å gjøre det og det enn å dø.»
«Men hvis den største skaden er å bli berøvet de største tingene, og det største i ethvert menneske er viljen eller valget slik de bør være, og et menneske blir berøvet denne viljen, hvorfor er du da også sint på ham?»
«Beundre ikke klærne dine, så blir du heller ikke sint på tyven.»
«Derfor bør vi øve oss i små ting, og ved å begynne med dem gå videre til de større.»
«Hvis noen har et fortrinn, eller tror at han har det uten å ha det, vil en slik person, om han er uopplært, nødvendigvis bli oppblåst av det.»
«For vi takker faktisk gudene for de tingene som vi setter vårt gode i.»
«Derfor er filosofens viktigste og første oppgave å prøve inntrykkene, å skjelne mellom dem og ikke slippe noen inn uprøvd.»
«Men når det gjelder vår stakkars styrende evne, slipper vi gjespende og sovende skjødesløst inn ethvert inntrykk, for skaden merkes ikke.»
«De fleste av oss er redde for at kroppen skal dø hen, og ville ta i bruk ethvert middel for å unngå noe slikt, men vi bryr oss ikke om at sjelen dør hen.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 5)
«Hva er det da å undre seg over om også i filosofien mange ting som er sanne, virker paradoksale for de uerfarne?»
«Dette er altså filosofiens begynnelse: at man oppfatter hvilken tilstand ens styrende evne er i; for når man vet at den er svak, vil man ikke bruke den på de vanskeligste tingene.»
«For dette er opphavet til sinnets uro: å ønske seg noe som ikke skjer.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 27)
«Men mannen kjøpte lampen for denne prisen: For en lampe ble han en tyv, en troløs fyr og lik et villdyr.»
«Så også du: Når du ikke klarer å få noen til å ombestemme seg, så vær trygg på at han er et barn, og klapp i hendene sammen med ham; og vil du ikke det, så ti stille.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 29)
«Er frihet noe annet enn makten til å leve slik vi vil?»
«Hvis du velger å være beskjeden og trofast, hvem vil da ikke tillate deg å være det?»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 2)
«Tingene selv (materialene) er likegyldige; men bruken av dem er ikke likegyldig.»
«Der jeg kan hindres og tvinges, står det ikke i min makt å oppnå disse tingene, og det er heller ikke godt eller dårlig; men bruken er enten dårlig eller god, og bruken står i min makt.»
«Slik bevarer beskjedne handlinger det beskjedne mennesket, og ubeskjedne handlinger ødelegger det; og trofaste handlinger bevarer det trofaste mennesket, og de motsatte handlingene ødelegger det.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 9)
«Slik prøves og veies tingene når reglene er for hånden. Og å filosofere er dette: å undersøke og fastslå reglene; og å bruke dem når de er kjent, er det et vist og godt menneske gjør.»
«Men hvis du legger et råttent og forfallent fundament, vil ikke det stakkars lille byggverket ditt falle sammen desto før jo mer materiale, og jo sterkere, du legger oppå det?»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 15)
«Gi meg noen som bryr seg om hvordan han skal gjøre noe, ikke om å oppnå en ting, men som bryr seg om sin egen virksomhet.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 16)
«Av mangel på disiplin legger vi derfor alltid noe til inntrykket og fremstiller tingene som større enn de er.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 16)
«Generelt gjelder altså: Vil du gjøre noe til en vane, så gjør det; vil du ikke gjøre det til en vane, så la være å gjøre det, men venn deg til å gjøre noe annet i stedet.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 18)
«For ta bort dødsfrykten, og tenk deg så mye torden og lyn du vil, så vil du erfare hvilken stillhet og ro det er i den styrende evnen.»
«Har jeg den bevisstheten som et menneske som ikke vet noe, bør ha, nemlig at jeg ikke vet noe?»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 21)
«For generelt gjelder det – la deg ikke bedra – at hvert eneste dyr er knyttet til ingenting så sterkt som til sin egen fordel.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 22)
«For det styrende prinsippet i et dårlig menneske kan man ikke stole på; det er usikkert, har ingen fast regel å rette seg etter, og blir til ulike tider overmannet av ulike inntrykk.»
«Finnes det da også en ferdighet i å lytte, slik det finnes en i å tale?»
«Enhver feil rommer en selvmotsigelse: For siden den som feiler, ikke vil feile, men ha rett, er det klart at han ikke gjør det han vil.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 26)
«Sjelen er som en skål med vann. Inntrykkene er som lysstrålen som faller på vannet. Når vannet beveger seg, ser det ut som om også strålen beveger seg, men den beveger seg ikke.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 3)
«Styr oss som fornuftige dyr: Vis oss hva som er nyttig for oss, og vi skal følge det; vis oss hva som er unyttig, og vi skal vende oss bort fra det.»
«For hos ethvert menneske er oppfatningen årsaken til at det handler.»
«La oss prøve hverandre: Har jeg en dårlig oppfatning, så ta den bort; har du en, så vis den frem.»
«Du har kar av gull; men talen din, oppfatningene dine, samtykkene dine, dine bevegelser (det du streber etter) og begjærene dine er av leirgods.»
«Kommer verden til å bli snudd på hodet når du er død?»
«Ikke alt som er vanskelig og farlig, egner seg for øvelse; men det som bidrar til å gjennomføre det vi har satt oss fore, egner seg.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 12)
«Øv deg, menneske, om du er oppfarende, i å tåle det når du blir skjelt ut, og i ikke å bli ergerlig når du blir vanæret.»
«Men likevel bør man på et vis være forberedt også på dette (å være alene), slik at man kan klare seg selv og være sitt eget selskap.»
«Enhver stor kraft (evne) er farlig for nybegynnere.»
«Du må rykke opp med rot to ting hos menneskene: hovmod (stolthet) og mistillit. Hovmod er altså oppfatningen at du ikke mangler noe (ikke står tilbake på noe punkt); men mistillit er oppfatningen at du ikke kan være lykkelig når så mange omstendigheter omgir deg.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 14)
«Hold opp, jeg besverger dere ved gudene, med å beundre materielle ting. Hold opp med å gjøre dere selv til slaver, først av tingene, og så, for tingenes skyld, slaver av dem som kan gi dem eller ta dem fra dere.»
«Hva du enn gir meg, vil jeg gjøre det til noe lykkelig, heldig og æret, noe man vil søke etter.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 20)
«Snekkeren kommer ikke og sier: Hør på meg når jeg snakker om snekkerkunsten; men når han har påtatt seg å bygge et hus, bygger han det og beviser at han kan kunsten.»
«For alt det vi gjør, gjør vi forgjeves hvis vi ikke retter det mot noe mål; og retter vi det mot feil mål, bommer vi.»
«Vil du gjøre godt eller bli rost?»
«For hvem er god hvis han ikke vet hvem han er? Og hvem vet hva han er, hvis han glemmer at det som er blitt til, er forgjengelig, og at det ikke er mulig for ett menneske å være sammen med et annet for alltid?»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 24)
«Vet du ikke at et godt menneske ikke gjør noe for syns skyld, men for å gjøre det som er rett?»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 24)
«Velg da om du vil være en drukkenbolt og behagelig for dine gamle omgangsvenner, eller edru og ubehagelig for dem.»
«Men hvis lesningen ikke gir deg et lykkelig og rolig liv, hva er den da til nytte?»
«Er du som en ulv, må du bite tilbake og kaste flere steiner. Men hvis du tenker over hva som sømmer seg for et menneske, så se gjennom forrådskammeret ditt, se hvilke evner du kom til verden med.»
«Og hvem har levd så lenge sammen med deg som du med deg selv? Og hvem har så stor makt til å overbevise deg som du selv har til å overbevise deg selv; og hvem er mer velvillig mot deg og står deg nærmere enn du selv gjør?»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 6)
«Prøv først å holde skjult hva du er: Vær filosof for deg selv (eller filosofer for deg selv) en kort tid.»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 8)
«Kjemp mot deg selv, før deg selv tilbake til anstendighet, til beskjedenhet, til frihet.»
«Og tenk nå at du har fått din egen kropp betrodd som en hest; vask den, tørk den, pass på at ingen vender seg bort fra den, at ingen viker unna for den.»
«Finnes det noen del av livet som er unntatt, som oppmerksomheten ikke strekker seg til? For vil du gjøre det (hva som helst i livet) dårligere ved å være oppmerksom, og bedre ved ikke å være oppmerksom i det hele tatt?»
«Men hvis du virkelig stoler på meg, er det klart at du stoler på meg fordi jeg er trofast og beskjeden, ikke fordi jeg har fortalt deg om mine saker.»
«Men nå er jeg et fornuftig vesen, og jeg bør prise Gud: Dette er mitt verk; jeg gjør det, og jeg vil ikke forlate denne posten så lenge jeg får lov til å beholde den; og jeg oppfordrer dere til å stemme i den samme sangen.»
«Og det er godt for deg å kjenne din egen forberedelse og evne, slik at du i de sakene du ikke er forberedt på, kan holde deg i ro og ikke bli ergerlig om andre har overtaket på deg.»
«Et dommersete og et fengsel er hver sitt sted, det ene høyt og det andre lavt; men viljen kan holdes lik, hvis du velger å holde den lik på begge steder.»
«Hvis jeg altså må utsette meg for fare for en venn, og hvis det til og med er min plikt å dø for ham, hvilket behov har jeg da for spådomskunst?»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 7)
«Dette var det første og fremste kjennetegnet på Sokrates: aldri å bli irritert i en diskusjon, aldri å si noe grovt, noe fornærmende, men å bære over med dem som skjelte ut, og få slutt på krangelen.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 12)
«Når jeg ser et engstelig menneske, sier jeg: Hva er det dette mennesket vil ha? Ville det ikke ha noe som ikke står i dets makt, hvordan kunne det da være engstelig?»
«Har du gjort deg umak med å lære hva et godt menneske og hva et dårlig menneske er, og hvordan man blir det ene eller det andre?»
«Og så, hvis du vil være vakker, unge mann, så arbeid med dette: å tilegne deg menneskelig fortreffelighet.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 1)
«Du er et menneske; og det er et dødelig dyr som har evnen til å bruke inntrykkene fornuftig.»
«For et menneske vises ikke frem med fingeren, slik som en stein eller et trestykke; men når noen viser frem menneskets prinsipper, da viser han det frem som menneske.»
«Men i offentligheten skal du ikke kreve mer enn det som tilkommer deg, og heller ikke prøve å tilegne deg det som tilhører alle.»
«For jeg vil at sykdom eller død skal overraske meg mens jeg ikke tar meg av noe annet enn min egen vilje, for at jeg kan være fri for uro, for at jeg kan være fri for hindring, fri for tvang og i en tilstand av frihet.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 5)
«Bland altså ikke sammen ting som er forskjellige, og vent ikke, når du arbeider med én ting, å gjøre fremskritt i en annen.»
«Slik vi øver oss mot sofistiske spørsmål, slik bør vi daglig øve oss mot inntrykkene; for også disse inntrykkene stiller oss spørsmål.»
«Nå (bør du si) er materialet jeg skal arbeide med, min forstand, slik treverket er det for snekkeren, slik skinnene er det for skomakeren; og min oppgave er den rette bruken av inntrykkene.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 22)
«Men fremfor alt må kynikerens styrende evne være renere enn solen; og er den ikke det, må han nødvendigvis være en listig skurk og en prinsippløs fyr, siden han, mens han selv er viklet inn i en eller annen last, vil irettesette andre.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 22)
«Er det skammelig for deg, det som ikke er din egen handling, det du ikke er årsak til, det som har rammet deg tilfeldig, som en hodepine, som en feber?»
«Folk holder tamme løver innestengt og fôrer dem, og noen tar dem med seg rundt; og hvem vil si at denne løven er fri? Er det ikke slik at jo mer makelig den lever, desto mer er den i en slavisk tilstand?»
«For ingen frykter keiseren selv, men han frykter døden, forvisning, tap av eiendommen sin, fengsel og vanære.»
«Er det mulig at den som begjærer noen av de tingene som avhenger av andre, kan være fri for hindringer?»
«For frykt kommer av det du venter, men sorg av det som er til stede.»
«For også den gode skuespilleren bevarer rollen sin ved å holde opp når han bør holde opp, bedre enn ved å fortsette å spille ut over den rette tiden.»
«Gjør ikke noen tragedie ut av saken, men snakk om den slik den er: Nå er tiden kommet for at stoffet (kroppens) skal oppløses i de tingene det ble satt sammen av.»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 7)
«Når jeg altså verken frykter noe som en tyrann kan gjøre meg, eller begjærer noe som han kan gi, hvorfor ser jeg da fortsatt på med undring (beundring)?»
«Men hvis gryten som maten din ble kokt i, skulle gå i stykker, må du da dø av sult fordi du ikke har den gryten du er vant til?»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 10)
«For frihet sikres ikke ved å oppfylle menneskenes begjær, men ved å fjerne begjæret.»
«Vanskeligheter er det som viser menneskenes karakter. Når du står overfor en vanskelig krise, så husk derfor at du er som den uerfarne unge mannen som Gud, treneren, bryter med.»
«Hva er filosofens første oppgave? Å kvitte seg med innbilskheten: For man kan umulig begynne å lære det man tror man vet.»
«Ingenting stort blir til plutselig, like lite som en drueklase eller en fiken. Hvis du sier til meg nå: ‘Jeg vil ha en fiken’, vil jeg svare at det trengs tid. La den først blomstre, så sette frukt og så modnes.»
«For det er ikke døden eller smerten som er noe fryktelig, men frykten for smerte eller død.»
«Enhver vane og enhver evne blir befestet og styrket av de tilsvarende handlingene, evnen til å gå ved å gå, evnen til å løpe ved å løpe. Vil du ha evne til å lese, så les; til å skrive, så skriv.»
«Vi må gjøre det beste ut av det som står i vår makt, og ta resten slik naturen gir det.»
«Hvor jeg enn drar, skal det gå meg vel: For heller ikke her var det stedet som gjorde at jeg hadde det godt, men mine dommer, og dem skal jeg ta med meg, for ingen kan frarøve meg dem.»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 7)
«Når du får en urovekkende nyhet, så husk dette: at en nyhet ikke kan berøre noe innenfor viljens område.»
«For jeg er ikke udødelig, men et menneske, en del av universet slik en time er en del av dagen. Som timen må jeg være her, og som en time må jeg forgå.»
«Vokt deg for én ting, menneske: Se hvilken pris du selger viljen din for. Om du ikke gjør noe annet, så selg ikke viljen din billig.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 2)
«Ingen er herre over et annet menneske; hans herrer er bare død og liv, nytelse og smerte.»
«Slik dårlige skuespillere ikke kan synge alene, men bare sammen med mange andre, slik kan noen mennesker ikke gå alene. Menneske, er du noe verdt, må du gå alene og snakke med deg selv og ikke gjemme deg i koret.»
«Hva vil du da at døden skal finne deg i ferd med å gjøre? Selv vil jeg bli funnet opptatt med en menneskekjærlig gjerning, hva den enn er – noe edelt, velgjørende, noe som fremmer det felles beste.»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 10)
«Vil du altså ikke være tilbøyelig til vrede, så nær ikke vanen med å bli sint; legg ikke mer ved på bålet. Hold deg først rolig, og tell de dagene du ikke var sint.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 18)
«Å reise utenlands er en liten forandring; døden er en større forandring – fra det som er nå, ikke til det som ikke er, men til det som ikke er nå.»
«Vis meg en som er syk og likevel lykkelig, i fare og likevel lykkelig, døende og likevel lykkelig, i eksil og lykkelig, i vanære og lykkelig.»
«Si først til deg selv hva slags menneske du vil være; når du har bestemt deg for det, så handle etter det i alt du gjør.»
«Når du slakker på oppmerksomheten en liten stund, så tro ikke at du kan gjenvinne den når du vil, men husk godt dette: at feilen din i dag nødvendigvis vil sette deg i en dårligere stilling ved andre anledninger.»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 12)
«For hvor ellers finnes vennskap enn der det er troskap og ære, der menneskene gir og tar imot det som er godt, og ikke noe annet?»
«Hva godt har vel atleten av den som bryter med ham? Det største. Slik hjelper også den som fornærmer meg, til å trene meg for kampen: Han trener meg til å være tålmodig, lidenskapsløs og mild.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 20)
«Ulykkelige menneske, er du ikke fornøyd med det du ser dag etter dag? Kan du få øye på noe bedre eller større enn solen, månen, stjernene, hele jorden, havet?»
«Du vil lenke beinet mitt – ja, men viljen min – nei, ikke engang Zevs kan beseire den.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 1)
«Vil du ikke da se på festopptoget og høytidssamlingen så lenge det er gitt deg, og så, når Gud fører deg ut, gå bort med et bukk for ham og takk for det du har hørt og sett?»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 1)
«Husk at det ikke bare er begjær etter embeter og rikdom som gjør menneskene krypende og underdanige overfor andre, men også begjær etter ro og fritid og reiser og lærdom.»
«Hvis du mistet ferdighetene dine i grammatikk eller musikk, ville du regne tapet som en skade; skal du miste ære og verdighet og mildhet, regner du det da for ingenting?»
«Filosofens skole, mine herrer, er et legekontor. Dere skal gå ut derfra med smerte, ikke med velbehag.»
«Den som omgås andre mennesker mye, enten for å snakke eller på et drikkelag eller generelt for selskapets skyld, må enten selv bli lik dem eller omvende dem til sitt eget bilde.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 16)
«Vil du ikke legge dette fundamentet til å begynne med – det vil si, prøve beslutningen din og se om den er sunn eller usunn, og så deretter bygge din fasthet og urokkelige besluttsomhet på den?»
«Den gode og edle strides ikke med noen, og så langt han makter, lar han heller ikke andre strides.»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 5)
«Er det ikke bedre å ha selvrespekt enn å være rik?»
«Er det mulig å unngå feil helt og holdent? Nei, det er umulig; men det er mulig uavbrutt å rette sinnet mot å unngå feil.»
«Likevel er vi engstelige for den lille kroppen vår, for den lille eiendommen vår, for hva keiseren vil mene, men er slett ikke engstelige for det som er i oss.»
«I teorien er det lett nok å prøve og gjendrive de uvitende, men i det praktiske liv lar ikke menneskene seg prøve, og vi hater den som prøver oss og avslører oss.»
«Men den sanne veiviseren, når han finner noen som har gått seg vill, fører ham inn på den rette veien i stedet for å forlate ham med et hånord eller en fornærmelse.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 12)
«Et menneske kan bare møte et annet menneske slik det bør, når det får forstå den andres overbevisninger og i sin tur viser frem sine egne.»
«Når du ser en annen i et embete, så sett mot embetet hans det faktum at du ikke trenger noe embete; når du ser en annen som er rik, så se hva du har i stedet.»
«Vil du ikke da la andre mennesker være i fred og bli din egen mester og elev?»
«Enhver kunst er trettende, mens den læres, for den som er ukyndig og uerfaren i den.»
«Be ikke om at det som skjer, skal skje slik du vil, men la din vilje være at det som skjer, skal skje slik det skjer, så skal du få fred.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 8)
«Øv deg altså på å møte ethvert hardt inntrykk med ordene: ‘Du er bare et inntrykk og slett ikke det du ser ut til å være.’»
«Er du glad i en mugge, så si at du er glad i en mugge; da blir du ikke uroet om den går i stykker. Kysser du barnet ditt eller konen din, så si til deg selv at du kysser et menneske, for da blir du ikke uroet om døden rammer det.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 3)
«Si aldri om noe: ‘Jeg har mistet det’, men si: ‘Jeg har gitt det tilbake.’ Har barnet ditt dødd? Det ble gitt tilbake.»
«Alt har to håndtak, ett som du kan bære det i, og et annet som du ikke kan bære det i.»
«Husk at du er en skuespiller i et stykke, og at dramatikeren bestemmer hvordan det skal være: Vil han ha det kort, blir det kort; vil han ha det langt, blir det langt.»
«Hvis noen forteller deg at den og den snakker ille om deg, så forsvar deg ikke mot det han sier, men svar: ‘Han kjente ikke til de andre feilene mine, ellers ville han ikke bare ha nevnt disse.’»
«Når noen snakker ondt om deg eller gjør deg noe ondt, så husk at han gjør eller sier det fordi han mener at det er det passende for ham. Det er ikke mulig for ham å følge det som synes godt for deg, men bare det som synes godt for ham.»
«Når du forestiller deg en nytelse, så pass deg så den ikke river deg med, slik andre forestillinger gjør. Vent litt, og gi deg selv betenkningstid. Husk så to ting: hvor lenge du vil ha glede av nytelsen, og også hvor lenge du etterpå vil angre og skjelle deg selv ut.»
«Gjør det derfor til ditt første mål ikke å la inntrykkene dine rive deg med. For vinner du først tid og utsettelse, vil du lettere kunne beherske deg.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 20)
«Hvis du noen gang skulle bli ledet bort mot ting utenfor deg, slik at du ønsker å behage en annen, så vit at du har mistet livsplanen din.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 23)
«Vil du gjøre fremskritt, må du nøye deg med å virke som en tosk og en enfoldig sjel i ytre ting; ønsk ikke at folk skal tro at du vet noe, og hvis noen skulle tro at du er noe, så mistro deg selv.»
«Du må være ett menneske, godt eller dårlig; du må utvikle enten ditt styrende prinsipp eller dine ytre anlegg; du må dyrke enten ditt indre menneske eller de ytre tingene.»
«For ethvert menneske er kroppen målestokken for eiendommen, slik foten er målestokken for skoen. Holder du deg innenfor denne grensen, vil du holde det rette målet; går du ut over den, vil du til slutt uunngåelig bli revet med utfor et stup.»
«Hvis noen vasker seg fort, så si ikke at han vasker seg dårlig, men at han vasker seg fort. Hvis noen drikker mye vin, så si ikke at han drikker dårlig, men at han drikker mye. For inntil du har avgjort hvilken dom som driver ham, hvordan vet du at han handler dårlig?»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 45)
«Er oljedråpen din sølt ut? Er vinslurken din stjålet? Si til deg selv: ‘Dette er prisen som betales for frihet fra lidenskap, dette er prisen for et rolig sinn.’»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 12)
«Prøver du å spille en rolle som overgår kreftene dine, gjør du deg ikke bare til skamme i den, men du forsømmer også den rollen du kunne ha fylt med hell.»
«Det er et tegn på et sløvt sinn å dvele ved kroppens behov, å trekke ut trening, spising, drikking og andre kroppslige funksjoner. Dette skal gjøres som bisaker; all din oppmerksomhet må vies sinnet.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 41)
«Når du har valgt det enkle livet, så vær ikke stolt av det, og er du vanndrikker, så si ikke ved enhver anledning: ‘Jeg er vanndrikker.’ Og vil du noen gang trene hardt, så hold det for deg selv og still det ikke til skue.»
«Når noe hender deg, så husk alltid å vende deg mot deg selv og spørre hvilken evne du har til å møte det.»
«Når du skal besøke en stor mann, så forbered sinnet ditt ved å tenke at du ikke vil treffe ham hjemme, at du vil bli stengt ute, at dørene vil bli smelt igjen foran nesen på deg, at han ikke vil ense deg.»
«Unngå i samtalene dine å nevne dine egne gjerninger eller opplevelser ofte og i overdreven grad; for andre har ikke den samme gleden av å høre hva som har hendt deg, som du har av å fortelle om opplevelsene dine.»
«Og hva foretrekker du egentlig? Penger, eller en trofast og beskjeden venn?»
«Ha dag etter dag for øye døden og eksilet og alt som virker fryktelig, men aller mest døden; da vil du aldri feste tankene dine ved noe lavt og aldri begjære noe over måte.»
«Og selv om du ennå ikke er Sokrates, bør du likevel leve som en som ønsker å være en Sokrates.»
― EpiktetHåndbok i moral (kapittel 51)
«Le ikke mye, ikke av mange ting og ikke uhemmet.»
«Ja, når du er alene, bør du kalle det fred og frihet og anse deg selv som gudenes likemann; når du er i stort selskap, bør du ikke kalle det en folkemengde eller en pøbel eller en plage, men en høytid og en fest, og slik ta imot alt med et tilfreds sinn.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 12)
«Hvis det ikke er sannsynlig at sneglens gode ligger i skallet, er det da sannsynlig at menneskets gode ligger i kroppen?»
«Slik vi har medlidenhet med de blinde og de lamme, slik bør vi ha medlidenhet med dem som er blindet og lammet i sine høyeste styrende evner.»
― EpiktetTaler (bok I, kapittel 28)
«Det godes og det ondes vesen ligger i viljens holdning.»
«Hvis du ikke lærte leksen din for å vise den i handling, hva lærte du den da for?»
«For når du først lar de ytre tingene herske over det som er ditt eget, kan du like godt bli slave og være ferdig med det.»
«Det er vanskelig å forene og kombinere disse egenskapene – fliden hos en som vier seg til materielle ting, og standhaftigheten hos en som ikke bryr seg om dem – men ikke umulig.»
«Jeg gjør bare det som står i min makt, og drukner, hvis jeg må drukne, uten frykt, uten å skrike eller anklage himmelen, for jeg vet at det som er født, også må gå til grunne.»
― EpiktetTaler (bok II, kapittel 5)
«Kan vi altså slutte at det også når det gjelder livsførselen, ikke er nok bare å ønske å bli god, men at man må lære visse ting?»
«Men om det er bedre å tale eller tie, og å tale på den ene eller den andre måten, og om det er passende eller upassende – med ett ord, å avgjøre anledningen og bruken for hver tale – alt dette er spørsmål for én evne alene, viljens.»
«Lær deg å tåle hån, se deg om, prøv deg selv, så du kan få vite hvem du er.»
«Menneske, tenk først over hva det er du tar på deg; tenk så over dine egne krefter og hva du kan bære.»
«Kan man bli sendt i eksil utenfor universet? Det kan man ikke. Hvor jeg enn går, der er solen, der er månen, der er stjernene, drømmer, varsler, samtale med gudene.»
«Og videre: Når forestillingen din (som ikke står i din makt) biter seg dypt inn i sjelen din, så kjemp mot den med fornuften, kjemp den ned, la den ikke vokse seg sterk eller gå videre til neste trinn og fremkalle de bildene den vil.»
― EpiktetTaler (bok III, kapittel 24)
«Vær derfor våken og vokt inntrykkene dine: Det du har i din varetekt, er ingen bagatell, men selvrespekt, ære, standhaftighet, et rolig sinn, uberørt av sorg eller frykt eller uro – med ett ord: frihet.»
― EpiktetTaler (bok IV, kapittel 3)
«Derfor kan jeg ikke kalle noen flittig bare fordi jeg får høre at han leser eller skriver, nei, ikke engang om man legger til ‘han arbeider hele natten’, med mindre jeg vet hva han arbeider for.»
«Du må aldri rose eller klandre mennesker for egenskaper som er likegyldige, men for deres dommer.»
«Og slik består sjelens urenhet i dårlige dommer, og rensingen består i å frembringe riktige dommer i den, og den rene sjelen er den som har riktige dommer, for bare den er vernet mot forvirring og besmittelse i sine funksjoner.»
«Husk at du må oppføre deg i livet slik du ville gjort ved et gjestebud. Et fat sendes rundt og kommer til deg; rekk frem hånden og forsyn deg høflig. Det går forbi deg; stans det ikke.»